The Ripper
12-20-2010, 11:35 AM
Ambassadør Benson K. Whitney slo alarm til USA da Norge varslet et økt forsvarssamarbeid med Sverige og Finland i 2008. Han mente samarbeidet inneholdt en rekke potensielle farer.Samarbeidet ville svekke Norges forsvarsevne i NATO og i internasjonale operasjoner. Politisk ville det føre til en svekkelse av de sterke forsvarsbåndene mellom Norge og USA, mente ambassadøren.
Sommeren for to år siden begynte tankene rundt et felles nordisk forsvarssamarbeid å få politisk oppmerksomhet i Norge. I juni 2008 tok de tre daværende forsvarssjefene i Sverige, Finland og Norge, Håkan Syrén, Juhani Kaskela, Sverre Diesen, til ordet for at et forsvarssamarbeid mellom de tre landene burde starte umiddelbart.
De mente et slikt samarbeid blant annet kunne omfatte innkjøp av samme type materiell, felles utdanning og trening og felles utnyttelse av øvelsesområder og luftrom.
Kaldt
Den nordiske forsvarsoffensiven fikk det imidlertid til å gå kaldt nedover ryggen på den amerikanske ambassadøren i Oslo, Benson K. Whitney, ifølge dokumenter lekket av Wikileaks.
Norge ble av USA sett på som drivkraften bak ønsket om samarbeid, og i et brev sendt til myndighetene i Washington senere samme høst, tegnet Whitney et svært kritisk bilde av konsekvensene et slik forsvarssamarbeid vil ha for Norges forsvarsevne, Norges forhold til NATO og ikke minst til USA.
Rådet han ga til hjemlige myndigheter i Washington, var klinkende klart: USA burde minne Norge på hvor landets sikkerhetsgaranti kommer fra, gjennom det transatlantiske samarbeidet med USA og NATO.
Farer
Et nordisk forsvarssamarbeid inneholdt en rekke potensielle farer, mente Whitney. Spesielt politisk, hvor et slikt samarbeid ville kunne svekke de tradisjonelle forsvarspolitiske båndene mellom USA og Norge.
«Hvis USA ignorerer den norske regjeringens positive holdning til et slikt samarbeid, vil det kunne føre til en svekkelse av de sterke transatlantiske båndene i sikkerhets- og forsvarspolitikken», skrev Whitney.
Ambassadøren påpekte også at det nordiske samarbeidet ikke tilbø noen sikkerhetsgarantier eller løfter om gjensidig forsvar.
Uthuling
Whitney mente samarbeidet ville føre til uthuling av det norske forsvaret, fordi et samarbeid ville føre et ønske om å spare penger. Et forsvar på sparebluss gjennom et samarbeid ville ikke bare svekke NATOs nordre flanke, men også redusere norske troppers tilgjengelighet i internasjonale operasjoner, ifølge ambassadøren.
Samarbeidet mellom de nordiske forsvarssjefene førte også til at USA ble bekymret foran det forestående valget Norge skulle gjøre i kjøp av jagerfly. Kampen sto mellom fly fra Sverige og USA, og Whitney mente avgjørelsen ville bli et svært viktig signal på hvor alvorlig Regjeringen så på forsvarssamarbeidet med nabolandene.
Han mente USA måtte hjelpe Norge med å tenke på NATOs samlede slagkraft, og ikke «nordisk solidaritet», når de skulle gjøre innkjøp av viktig forsvarsutstyr, som for eksempel jagerfly.
Som kjent valgte Norge til slutt å kjøpe amerikanske F-35, også kjent som Joint Strike Fighter (JSF) fra USA.
Vil styrke
Den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet ville i går ikke kommentere denne saken, fordi den inneholder opplysninger som fremkommer via Wikileaks-dokumenter.
På departementets nettsider kommer det klart frem at Regjeringen ønsker å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet.
I november 2009 signerte de nordiske forsvarsministrene en samarbeidsavtale hvor samarbeidsorganet Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) ble etablert. Ifølge Regjeringen har organisasjonen to funksjoner: operativt samarbeid og kapabilitetssamarbeid.
I år har Norge hatt formannskapet i organisasjonen. Sverige, Finland og Norge har også etablert en ordning med utveksling av stabspersonell.
NATO-kritikk
Ambassadør Whitney har ved flere anledninger uttrykt skepsis til utviklingen av det norske forsvaret. I et brev sendt til Washington desember 2007, lar han det skinne igjennom at han ikke er glad for den norske regjeringens planer om å flytte forsvarets fellesoperative hovedkvarter fra Stavanger til Bodø. Han fryktet at NATO skulle bli liggende alene i Jåttå, uten den nødvendige støtten fellesoperativ hovedkvarter sikret NATO-basen.
Bekymringsmeldingen om flyttingen fra Jåttå inngår i en større redegjørelse om Norges fremtidige evne til å oppfylle sine NATO-forpliktelser. Det så ikke lyst ut med ambassadørens øyne.
«Norges langsiktige forsvarsplan ble presentert som en styrking av militæret, men i virkeligheten fører flere politisk motiverte og kostbare prosjekter til at det ikke blir rom for noen styrking av forsvaret» heter det i brevet.
Ambassadøren mener at den voldsomme satsingen i nord vil føre til at Norge i enda mindre grad enn i dag kan bidra til NATO-oppdrag.
«Planen understreker viktigheten av nordområdene og territorielt (og marint) forsvar, noe som begrenser Norges muligheter for å delta i internasjonale operasjoner», skriver Whitney.
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/wikileaks/article3956547.ece
Sommeren for to år siden begynte tankene rundt et felles nordisk forsvarssamarbeid å få politisk oppmerksomhet i Norge. I juni 2008 tok de tre daværende forsvarssjefene i Sverige, Finland og Norge, Håkan Syrén, Juhani Kaskela, Sverre Diesen, til ordet for at et forsvarssamarbeid mellom de tre landene burde starte umiddelbart.
De mente et slikt samarbeid blant annet kunne omfatte innkjøp av samme type materiell, felles utdanning og trening og felles utnyttelse av øvelsesområder og luftrom.
Kaldt
Den nordiske forsvarsoffensiven fikk det imidlertid til å gå kaldt nedover ryggen på den amerikanske ambassadøren i Oslo, Benson K. Whitney, ifølge dokumenter lekket av Wikileaks.
Norge ble av USA sett på som drivkraften bak ønsket om samarbeid, og i et brev sendt til myndighetene i Washington senere samme høst, tegnet Whitney et svært kritisk bilde av konsekvensene et slik forsvarssamarbeid vil ha for Norges forsvarsevne, Norges forhold til NATO og ikke minst til USA.
Rådet han ga til hjemlige myndigheter i Washington, var klinkende klart: USA burde minne Norge på hvor landets sikkerhetsgaranti kommer fra, gjennom det transatlantiske samarbeidet med USA og NATO.
Farer
Et nordisk forsvarssamarbeid inneholdt en rekke potensielle farer, mente Whitney. Spesielt politisk, hvor et slikt samarbeid ville kunne svekke de tradisjonelle forsvarspolitiske båndene mellom USA og Norge.
«Hvis USA ignorerer den norske regjeringens positive holdning til et slikt samarbeid, vil det kunne føre til en svekkelse av de sterke transatlantiske båndene i sikkerhets- og forsvarspolitikken», skrev Whitney.
Ambassadøren påpekte også at det nordiske samarbeidet ikke tilbø noen sikkerhetsgarantier eller løfter om gjensidig forsvar.
Uthuling
Whitney mente samarbeidet ville føre til uthuling av det norske forsvaret, fordi et samarbeid ville føre et ønske om å spare penger. Et forsvar på sparebluss gjennom et samarbeid ville ikke bare svekke NATOs nordre flanke, men også redusere norske troppers tilgjengelighet i internasjonale operasjoner, ifølge ambassadøren.
Samarbeidet mellom de nordiske forsvarssjefene førte også til at USA ble bekymret foran det forestående valget Norge skulle gjøre i kjøp av jagerfly. Kampen sto mellom fly fra Sverige og USA, og Whitney mente avgjørelsen ville bli et svært viktig signal på hvor alvorlig Regjeringen så på forsvarssamarbeidet med nabolandene.
Han mente USA måtte hjelpe Norge med å tenke på NATOs samlede slagkraft, og ikke «nordisk solidaritet», når de skulle gjøre innkjøp av viktig forsvarsutstyr, som for eksempel jagerfly.
Som kjent valgte Norge til slutt å kjøpe amerikanske F-35, også kjent som Joint Strike Fighter (JSF) fra USA.
Vil styrke
Den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet ville i går ikke kommentere denne saken, fordi den inneholder opplysninger som fremkommer via Wikileaks-dokumenter.
På departementets nettsider kommer det klart frem at Regjeringen ønsker å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet.
I november 2009 signerte de nordiske forsvarsministrene en samarbeidsavtale hvor samarbeidsorganet Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) ble etablert. Ifølge Regjeringen har organisasjonen to funksjoner: operativt samarbeid og kapabilitetssamarbeid.
I år har Norge hatt formannskapet i organisasjonen. Sverige, Finland og Norge har også etablert en ordning med utveksling av stabspersonell.
NATO-kritikk
Ambassadør Whitney har ved flere anledninger uttrykt skepsis til utviklingen av det norske forsvaret. I et brev sendt til Washington desember 2007, lar han det skinne igjennom at han ikke er glad for den norske regjeringens planer om å flytte forsvarets fellesoperative hovedkvarter fra Stavanger til Bodø. Han fryktet at NATO skulle bli liggende alene i Jåttå, uten den nødvendige støtten fellesoperativ hovedkvarter sikret NATO-basen.
Bekymringsmeldingen om flyttingen fra Jåttå inngår i en større redegjørelse om Norges fremtidige evne til å oppfylle sine NATO-forpliktelser. Det så ikke lyst ut med ambassadørens øyne.
«Norges langsiktige forsvarsplan ble presentert som en styrking av militæret, men i virkeligheten fører flere politisk motiverte og kostbare prosjekter til at det ikke blir rom for noen styrking av forsvaret» heter det i brevet.
Ambassadøren mener at den voldsomme satsingen i nord vil føre til at Norge i enda mindre grad enn i dag kan bidra til NATO-oppdrag.
«Planen understreker viktigheten av nordområdene og territorielt (og marint) forsvar, noe som begrenser Norges muligheter for å delta i internasjonale operasjoner», skriver Whitney.
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/wikileaks/article3956547.ece