Mans not hot
04-30-2013, 12:51 PM
Patrycja Szewczyk (21) fra Polen skulle tirsdag handle i sin faste Rema-butikk. Der ble hun stående og måpe.
http://ap.mnocdn.no/incoming/article7112869.ece/ALTERNATES/w780c169/polskskilt01-NVNblBs7Qx.jpg?updated=060220131429
Like innenfor inngangsdørene til butikken, Rema 1000 Wergeland på Landås i Bergen, så hun nemlig en plastlaminert plakat hengt opp på en stolpe, skriver BT.no.
Plakaten hadde en oppfordring om å vise «deres bag/veske uoppfordret i kassen».
Men det var ikke oppfordringen i seg selv 21-åringen reagerte på. Problemet hennes var at den samme oppfordringen også sto på polsk - øverst på arket og med betydelig større bokstaver.
En tilsvarende plakat like ved hadde samme utforming - bare med litauisk som «hovedspråk».
- Rettet til polakker som tyver
- Hvorfor står det ikke på norsk først, så kanskje på engelsk og så eventuelt på polsk eller et annet språk, spør Szewczyk.
Hun oppfattet plakaten som klart diskriminerende.
- Jeg sto et øyeblikk og kunne ikke tro mine egne øyne, egentlig.
- Jeg ble opprørt. De kan ikke skjære alle i en nasjon over én kam.
- Hvorfor reagerte du så sterkt?
- Jeg oppfattet at plakaten var direkte rettet til polakker som tyver. Den går direkte mot en bestemt gruppe folk, og da er det ikke riktig.
Mener østeuropeere stigmatiseres
21-åringen har bodd i Norge og Bergen siden hun var 13 år. Hun har, med egne ord, «handlet på Rema 1000 Wergeland i alle år». Men denne plakaten har hun ikke lagt merke til tidligere.
- Jeg er både polsk og norsk, og er så lei av at østeuropeere i Norge blir fremstilt som kriminelle. Ikke alle er sånn.
Hun skjønner at folk kan bli irritert over tyverier. Men i dette tilfellet oppfatter hun Remas måte å kommunisere på som dømmende.
- Jeg liker denne butikken så godt at jeg ikke vil slutte å handle der. Jeg skal prøve å ikke bry meg så mye om den plakaten. Men likevel berørte det meg. Jeg ble opprørt og emosjonell.
Reagerte ekstra sterkt
Patrycja studerer juss på tredje året ved Universitetet i Bergen. For øyeblikket fordyper hun seg i menneskerettigheter, ytringsfrihet og diskrimineringsforbud.
Derfor tror hun også at hun reagerte ekstra sterkt på Rema-plakaten.
- Den gikk på en måte rett inn i fagfeltene jeg holder på med nå, og som jeg er blitt veldig opptatt av, sier hun.
Kjøpmannen beklager
Kjøpmann Preben Madsen eier Rema 1000 Wergeland. Han sier til BT at plakatene ved inngangen har stått der cirka et halvt års tid.
- Vi har ikke hatt intensjoner om noe som helst med disse plakatene. Jeg har ikke tenkt tanken på at de kan oppfattes diskriminerende.
- Vi kan lage nye lapper med en gang, sier Madsen da BT treffer ham i butikken.
Med det samme ber han en ansatt om å ta ned plakatene og lage nye - der bokstavene er like store for alle språk.
- Skjønner du at noen kan oppfatte utformingen som diskriminerende, siden polsk står øverst og med betydelig større skrift enn den tilsvarende norske teksten?
- Det kan sikkert oppfattes sånn, ja. Og det beklager vi. Det har aldri vært meningen å støte noen, sier Madsen.
Ifølge kjøpmannen har ikke Rema noen sentral policy til utforming av slike plakater inne i butikkene.
Madsen sier butikken hans på Wergeland har en god del tyverier og nasking, men at ingen spesielle nasjonaliteter eller folkegrupper peker seg ut.
- Bør være nøytrale
Thomas Angell er direktør for handel i Virke (tidligere Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon), der også Rema-konsernet er medlem. Angell skjønner godt at Szewczyk følte seg stigmatisert i Rema-butikken.
- Dette var kanskje litt drøyt.
- Jeg synes det er greit at butikkinnehaveren tok ned plakatene og endret dem, slik at de ikke bidrar til å stigmatisere én eller noen få nasjonaliteter, sier Virke-direktøren til BT.
Han kommer med følgende generelle oppfordring til alle som driver handel:
- Informasjonsplakater bør være nøytrale. Å ha en oppfordring om å vise veske eller bag i kassen, er helt greit. Men plakater må ikke signalisere at en befolkningsgruppe er større banditter enn andre, at man for eksempel regner med at polakker er større skurker enn andre.
Han skjønner på en måte at innehavere som er plaget av tyverier og nasking kan prøve å plukke ut og rette seg mot grupper eller nasjonaliteter de mistenker.
- Men det er uansett ikke noen god idé å stigmatisere, fastslår han.
Direktøren trekker følgende parallell:
- Vi ville jo ikke likt det om vi kom til et annet land og det sto svære plakater på norsk i butikkene, der alle skjønte at nordmenn angivelig var fæle butikktyver på det stedet.
Source. (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ble-staende-og-mape-av-Rema-plakat-7112870.html)
http://ap.mnocdn.no/incoming/article7112869.ece/ALTERNATES/w780c169/polskskilt01-NVNblBs7Qx.jpg?updated=060220131429
Like innenfor inngangsdørene til butikken, Rema 1000 Wergeland på Landås i Bergen, så hun nemlig en plastlaminert plakat hengt opp på en stolpe, skriver BT.no.
Plakaten hadde en oppfordring om å vise «deres bag/veske uoppfordret i kassen».
Men det var ikke oppfordringen i seg selv 21-åringen reagerte på. Problemet hennes var at den samme oppfordringen også sto på polsk - øverst på arket og med betydelig større bokstaver.
En tilsvarende plakat like ved hadde samme utforming - bare med litauisk som «hovedspråk».
- Rettet til polakker som tyver
- Hvorfor står det ikke på norsk først, så kanskje på engelsk og så eventuelt på polsk eller et annet språk, spør Szewczyk.
Hun oppfattet plakaten som klart diskriminerende.
- Jeg sto et øyeblikk og kunne ikke tro mine egne øyne, egentlig.
- Jeg ble opprørt. De kan ikke skjære alle i en nasjon over én kam.
- Hvorfor reagerte du så sterkt?
- Jeg oppfattet at plakaten var direkte rettet til polakker som tyver. Den går direkte mot en bestemt gruppe folk, og da er det ikke riktig.
Mener østeuropeere stigmatiseres
21-åringen har bodd i Norge og Bergen siden hun var 13 år. Hun har, med egne ord, «handlet på Rema 1000 Wergeland i alle år». Men denne plakaten har hun ikke lagt merke til tidligere.
- Jeg er både polsk og norsk, og er så lei av at østeuropeere i Norge blir fremstilt som kriminelle. Ikke alle er sånn.
Hun skjønner at folk kan bli irritert over tyverier. Men i dette tilfellet oppfatter hun Remas måte å kommunisere på som dømmende.
- Jeg liker denne butikken så godt at jeg ikke vil slutte å handle der. Jeg skal prøve å ikke bry meg så mye om den plakaten. Men likevel berørte det meg. Jeg ble opprørt og emosjonell.
Reagerte ekstra sterkt
Patrycja studerer juss på tredje året ved Universitetet i Bergen. For øyeblikket fordyper hun seg i menneskerettigheter, ytringsfrihet og diskrimineringsforbud.
Derfor tror hun også at hun reagerte ekstra sterkt på Rema-plakaten.
- Den gikk på en måte rett inn i fagfeltene jeg holder på med nå, og som jeg er blitt veldig opptatt av, sier hun.
Kjøpmannen beklager
Kjøpmann Preben Madsen eier Rema 1000 Wergeland. Han sier til BT at plakatene ved inngangen har stått der cirka et halvt års tid.
- Vi har ikke hatt intensjoner om noe som helst med disse plakatene. Jeg har ikke tenkt tanken på at de kan oppfattes diskriminerende.
- Vi kan lage nye lapper med en gang, sier Madsen da BT treffer ham i butikken.
Med det samme ber han en ansatt om å ta ned plakatene og lage nye - der bokstavene er like store for alle språk.
- Skjønner du at noen kan oppfatte utformingen som diskriminerende, siden polsk står øverst og med betydelig større skrift enn den tilsvarende norske teksten?
- Det kan sikkert oppfattes sånn, ja. Og det beklager vi. Det har aldri vært meningen å støte noen, sier Madsen.
Ifølge kjøpmannen har ikke Rema noen sentral policy til utforming av slike plakater inne i butikkene.
Madsen sier butikken hans på Wergeland har en god del tyverier og nasking, men at ingen spesielle nasjonaliteter eller folkegrupper peker seg ut.
- Bør være nøytrale
Thomas Angell er direktør for handel i Virke (tidligere Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon), der også Rema-konsernet er medlem. Angell skjønner godt at Szewczyk følte seg stigmatisert i Rema-butikken.
- Dette var kanskje litt drøyt.
- Jeg synes det er greit at butikkinnehaveren tok ned plakatene og endret dem, slik at de ikke bidrar til å stigmatisere én eller noen få nasjonaliteter, sier Virke-direktøren til BT.
Han kommer med følgende generelle oppfordring til alle som driver handel:
- Informasjonsplakater bør være nøytrale. Å ha en oppfordring om å vise veske eller bag i kassen, er helt greit. Men plakater må ikke signalisere at en befolkningsgruppe er større banditter enn andre, at man for eksempel regner med at polakker er større skurker enn andre.
Han skjønner på en måte at innehavere som er plaget av tyverier og nasking kan prøve å plukke ut og rette seg mot grupper eller nasjonaliteter de mistenker.
- Men det er uansett ikke noen god idé å stigmatisere, fastslår han.
Direktøren trekker følgende parallell:
- Vi ville jo ikke likt det om vi kom til et annet land og det sto svære plakater på norsk i butikkene, der alle skjønte at nordmenn angivelig var fæle butikktyver på det stedet.
Source. (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ble-staende-og-mape-av-Rema-plakat-7112870.html)