Norge var tiltenkt en nøkkelrolle i nazistenes storgermanske rike, og under krigen ble minst 200 norske ungdommer mellom 14 og 17 år sendt til Polen for å delta i den tyske okkupasjonen.

De hadde meldt seg som frivillige til Germansk Landtjeneste, et internasjonalt, nazistisk prosjekt ledet av den norske ministeren Axel Stang.

http://nrk.no/nyheter/norge/1.7294501


Norske ungdommer meldte seg frivillig til Germansk Landtjeneste i Polen.

- Skulle skape ny, blond provins
I løpet av 40-tallet reiste et tusentalls ungdom fra Tyskland, Belgia, Nederland, Danmark og Norge til Polen, for å jobbe på okkupert jord.


Jostein Berge var 17 år da han reiste til Polen.
NRK
Under slagordet «etter sverdet kommer plogen», skulle ungdommene være med å germanisere området. Slavere, jøder og sigøynere ble ryddet av veien for å kunne skape en ny, blond provins.

Jostein Berge var 17 år da han meldte seg som frivillig til Germansk Landtjeneste i 1943. Med en far som var NS-medlem, hadde han lyst til å gjøre en innsats for Norge.

– Vi så aldri noe galt i det, tvert i mot, jeg synes det var litt offervilje. Særlig fordi det ikke var noe særlig populært, sier 84 år gamle Jostein Berge.

Ville ha norsk vikingblod
På den polske landsbygda ble polakker kastet ut av gårdene sine, for å gjøre plass til kolonister av tysk avstamning, gjerne hentet inn fra områder så langt unna som Russland, Latvia og Estland.

Dette var et ledd i det som har blitt kalt verdenshistoriens mest omfattende mordplan – ”Generalplan Øst”. Nordmenn var tiltenkt en helt spesiell rolle i nazistenes storgermanske rike, forteller forsker Terje Emberland ved Holocaust-senteret.

Heinrich Himmler og SS idylliserte nordmenn, som de mente egentlig var vikinger og erobrere. Derfor ville de ha norsk blod til å kolonisere i øst.

Kastet ut polakker
Mens Jostein Berge var i landtjenesten ble han selv kommandert ut på oppdrag for å kaste ut polakker fra hjemmene sine.

Vi ble bevæpnet med kleinkaliber, men vi hadde ikke ammunisjon. Men vi hadde dem på nakken, også var vi jo i uniformer, forteller han.

De norske ungdommene sto vakt mens tyske soldater gikk inn i husene og truet polakkene på flukt.

Jeg så i hvert fall i et tilfelle bar de et menneske som var sjukt ut, som de måtte ha plassert et annet sted. Jeg vet at de protesterte, det hørte jeg, men det var ikke noe vi kunne gjøre, forteller Berge videre.

Mennesker i Polen ble tvunget til å leve i fangenskap eller som slaver for okkupantene.

Vi levde i konstant frykt
Hubert Kurczewski er en av mange som ble drevet på flukt sammen med mor og søsken, i 1940.

Plutselig kom det tyske soldater kjørende til alle større gårdsbruk. De beordret oss til å pakke alle våre eiendeler i løpet av to timer, og forlate gården. De kom sammen med tyskere fra Latvia og Estland, som skulle ta over gården vår, forteller han.

Først etter krigen fikk Kurczewski komme hjem. Ved barndomshjemmet kommer de vonde minnene tilbake.

Vi levde i en konstant frykt for at de skulle komme plutselig, om natten, og sende foreldrene våre i konsentrasjonsleir.

Visste ikke hva som egentlig skjedde
Jostein Berge sier han ikke visste noe om den grusomme skjebnen til polakkene i området. Han trodde de måtte forlate hjemmene sine for å gi plass til flyktninger.

Det er ikke så lett å forstå forholdet her for ungdom som bare kommer utenifra. Men det unnskylder ikke deres vanskeligheter.

Men han vil ikke ta på seg noe skyld for konsekvensene prosjektet han var en del av hadde for lokalbefolkningen.

Jeg kunne godt stå her og rent sublimt si at jeg angrer, og hadde jeg bare visst, og så videre… Men det er å juge til seg sjøl! Man må stå for det man har gjort og vite at man gjorde det fordi man trodde det var riktig og best.

http://nrk.no/nyheter/norge/1.7294501